Den beste saksen! Skrevet av Herodes Falsk

Det høres sikkert barnslig ut, men det er like fullt sant. Hele mitt voksne liv har jeg viet til å gjøre de tingene min mor nektet meg å gjøre da jeg var liten. Mesteparten av det jeg foretok meg da, var i følge min mor  galt eller farlig. Og når jeg hadde gjort noe galt, ble jeg sendt tidlig til sengs uten kveldsmat. Da smelte jeg med dørene, mobbet bamsen min og skrek " jeg går å legger meg nå, men  bare vent til jeg blir voksen! Da skal jeg være oppe hele natten"
Etter den dagen jeg fylte 21år, har jeg ringt henne hver morgen klokken fem og sagt triumferende: "hallo, det er sønnen din, og jeg er oppe enda. jeg har ikke sovet i hele natt. Det er tyve kuldegrader ute, og jeg har vært ute med vått hår og uten lange underbukser. I morgen skal jeg sykle til byen uten å holde i styret. Der skal jeg se fire voldsfilmer etter hverandre, drikke åtte Cola, og i kveld skal jeg stå i flere timer forran speilet og klemme kviser. Hvis jeg får lyst, kan det til og med hende at jeg tar på meg møkkete underbukser og forsøker å bli kjørt ned av en lastebil!!!!!" det er fantastisk å endelig være voksen. Nå kan jeg komme hjem, ta en titt i kjølleskapet, og ha døren åpen så lenge jeg vil. Og når jeg  virkelig vil være voksen, løper jeg gjennom huset med en saks i hånden. Det var nemmelig det værste moren, min visste. Hun ropte: " vær forsiktig, det er den beste saksen min!!" Den beste saksen var hellig . Det var aldri noen som fikk bruke den, Dn hang bare til utstilling. Når jeg hadde rappet den beste saksen og løp gjennom stuen, Stoppet hun meg og gav meg en gammel rusten en i stedet. "Bruk denne" sa hun. Jeg skjønte aldri logikken i det. hvem var det hun var mest redd for skulle bli ødelagt, meg  eller saksen ?!

skrevet av Herodes Falsk

Historien viser at det kan være viktig og ta oppgjør med gamle programmeringer, kast dem ut med kraft, og skap en positiv “tro på at jeg er bra” og “tro på at det er mulig” kultur i ditt indre.

dette var en fortelling ei på jobben min leste opp da vi hadde foreldre møte i går. og som vi hørte på et kurs vi var på  i forrige uke. og det var vel ikke en sjel i rommet som ikke lo, og kommenterte at " sånn hadde jeg det også da jeg var liten " til hverandre.

har dere slike erfaringer fra dere var små?